Årsplan 2015-16 PDF Skriv ut E-post
Skrevet av Lena Solheim   
torsdag 01. oktober 2015 10:29
Årsplan 2015-16
Trollhaugen barnehage

INNHOLD 


FORORD SMÅBARA 

STORBARA 

GJENNOMGÅENDE INNHOLD I BARNEHAGEN: 5 REGGIO EMILIA FILOSOFIEN 

ET BARN HAR HUNDRE SPRÅK BARNS MEDVIRKNING

DANNING

SAMARBEID BARNEHAGE – HJEM NÅR DU RESPEKTERER ET BARN SATSNINGSOMRÅDET 


SOSIAL KOMPETANSE 

DE SYV FAGOMRÅDENE 

LITT OM HVERDAGEN I BARNEHAGEN 

FØRSKOLEGRUPPE 

SAMARBEIDSUTVALGET (SU) 

BARNEHAGENS FAGLIGE SAMARBEIDSPARTNERE 

FOREBYGGENDE HELSEARBEID ÅRSKALENDER 2014/15 




FORORD 

Trollhaugen barnehage er en privat barnehage som startet opp i desember i 1990. Den eies/drives av Anne Britt Danielsen. I 2004 ble vi Trollhaugen barnehage A(S. Barnehagen ligger på Gåseid i Ålesund kommune, og vi har plass til ca. 120 barn. Vi er nærmeste nabo med skog, sjø og fjell. Barnehagen er inndelt i to bygg. 

Siden 2009 har vi jobbet etter inspirasjon fra Reggio Emilia filosofien. Denne filosofien passer inn i våres tanker om barnet, og hvordan vi ønsker å ha det i hverdagen sammen med barna. Vi henter inspirasjon fra grunntankene, filosofien og arbeidsmåtene, og på den måten utvikler vi innholdet i vår barnehage ut i fra våre forutsetninger, kultur og andre rammebetingelser. Reggio-inspirasjonens styrke er at den viser hva det vil si i praksis å synliggjøre det kompetente, kreative og utforskende barnet. 

”Vi ønsker at barn skal tenke med hender, handle med hodet, lytte og snakke, forstå med glede og la seg henføres og overaskes. Vi ønsker at leken og arbeidet, det virkelige og uvirkelige, vitenskapen og fantasien, himmelen og jorden, fornuften og drømmene skal gå sammen og ikke være hverandres motsetninger”. Loriz Malaguzzi 

Barnehageloven og rammeplanen for barnehager legger stor vekt på at barn skal sikres rett til medvirkning, noe som også er et av hovedelementene i Reggio Emilia filosofien. 



HVA ER EN ÅRSPLAN?
Årsplanen er utarbeidet for personalet. Den skal være et styringsdokument for å lede det pedagogiske arbeidet i bevisste uttalte mål. Årsplanen gir foreldrene en mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen. Årsplanen fungerer som opplysning om vårt pedagogiske arbeid til kontrollerende myndigheter. 


Årsplanens utforming:
I årsplanen vil dere finne litt informasjon om bakgrunnen for det pedagogiske arbeidet og våre målsetninger. Dere vil finne en kort oversikt over hva som skjer gjennom året i års-kalenderen, samt en oversikt over de ulike tradisjonene vi har valgt å beholde. 


Barnehagen drives i samsvar med ”Lov om barnehager”, Rammeplanen og ellers gjeldene lover og forskrifter. 




VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN: “BARNET ER UNIKT. BARNDOMMEN HAR EGEN VERDI I SEG SELV. VI ØNSKER Å SE ENKELTBARNET,
GI DET ROM OG TID TIL UNDRING
OG UTFORSKNING.” 


SMÅBARNA 

De minste barna våres fordelt på 3 garderober. Rosa-, Gul- og Rød garderobe. 

Dagsrytmen på Småbarn: 

07.00 Barnehagen åpner. 07.30-09.00 Frokost. 08.30 Sovetid/aktiviteter/lek/ut. 10.30 Bleieskift.
11.00 Lunsj.
11.30 Sovetid/lek.
13.30 Bleieskift.
ca 14.00 Frukt.
14.30 Lek/aktiviteter/ut/soving. 17.00 Barnehagen stenger. 


STORBARNA 

Her er de eldste barna våres fordelt på 3 avdelinger På grønn er 3-åringene, oransje er 4-åringene og på Blå er 5-åringene. 

Dagsrytmen på Storbarnsfløyen ser slik ut: 

07.00 Barnehagen åpner.
07.30 Frokost.
09.30 Barnemøte – barna samles i sin garderobe. Bleieskift før lunsj.
11.30 Lunsj.
Bleieskift før frukt.
ca 14.30 Frukt.
17.00 Barnehagen stenger. 


Dagsrytmen er ikke bindende, men er et utgangspunkt for oss. Det er godt og trygt for barna med en fast dagsrytme. Vi må også ta hensyn til individuelle behov, men ikke minst ha anledning til å være fleksible og spontane. 




GJENNOMGÅENDE INNHOLD I BARNEHAGEN: 

REGGIO EMILIA FILOSOFIEN 

Reggio Emilia er en by i Nord Italia. Etter krigen startet Loris Malaguzzi opp med å utvikle Reggio Emilia filosofien i byens kommunale barnehager. Han tilførte barnehagene moderne pedagogiske ideer. Hans filosofi var bygd på demokrati og dialog. Grunntanken er at barn lærer gjennom å konstruere sin egen kunnskap sammen med andre barn, omgivelsene sine og nysgjerrige voksne. Filosofien dreier seg om en grunnleggende holdning til barnet. For oss er det et viktig prinsipp at det aldri er barna og barnas presentasjoner og utvikling som skal vurderes. Vi ser på hvert enkelt barn som et kompetent barn som selv er i stand til å se ulike muligheter, og finne egne veier og løsninger. Barna får tid til å finne teorier, utveksle tanker og ideer med hverandre. Barna er en del i en demokratisk virksomhet hvor de får erfare at deres meninger, tanker og ideer er betydningsfulle for fellesskapet. 

I REGGIO EMILIA SNAKKES DET OM TRE PEDAGOGER: 

BARNET 

Det er viktig for oss at barnet får mulighet til å bearbeide de opplevelsene og inntrykkene de har hatt. Dette gjøres gjennom samtaler, tegninger, musikk, drama osv. Da får barna anledning til å tenke nytt omkring noe de allerede har kjennskap til. Barnet har ressurser og kan skape sin egen kunnskap. Barn har et medfødt behov for å lære, samt utvikle seg. Dette gjør barna best ved å få gjøre ting selv. Det er viktig at barna får være med å påvirke sin egen hverdag. 

DEN VOKSNE 

Barna trenger voksne som har evne til å lytte og være opptatt av det barna er opptatt av, deres kunnskaper og ikke minst opptatt av barna. Vi skal ikke komme med “rette” svar, men være gode veiledere, gi støtte og oppmuntring til barna til selv å forske og finne ut av ting. De voksne skal gi barna tid og rom til refleksjon, undring og fantasi. Vi skal være gode samtalepartnere for barna, og de voksne skal forstå at hvert enkelt barn er unikt. 

DET FYSISKE ROM 

Rommene snakker til oss, og rommene skal vise hva vi er opptatt av. Dette kan være dokumentasjoner, inspirasjons bilder, utstillinger osv. Alt dette er med på å påvirke sanseutviklingen. Rommene våres skal fremme læring, pirre nysgjerrigheten og gi skaperglede. Rommene skal innby til lek, forskning og skapende aktiviteter. Materialet og lekene som barna trenger skal være lett tilgjengelig og oversiktlig plassert. Alle kroker skal ha materialer som lokker barna til gode møter med venner. Rommene skal fenge sansene til barna og være en estetisk kilde. Alle rom skal også stadig være i endring og gjenspeile hva som foregår i barnehagen.

DOKUMENTASJON 

Målsettingen vår er at vi gjennom observasjoner, bilder, forming/kunst og samtaler med barna, skal fange opp barnas interesser, tanker og ideer. Dette vil bli hengt opp inne på de ulike rommene, 




ET BARN HAR HUNDRE SPRÅK 

Et barn er laget av hundre.
Barnet har hundre språk.
Barnet har hundre språk, hundre hender, hundre tanker. Hundre måter å tenke på, å leke og snakke på. Hundre alltid hundre måter å lytte, undres, å synes om. Hundre lyster, å synge og forstå.
Hundre verdener å oppdage.
Hundre verdener å oppfinne.
Hundre verdener å drømme frem.
Et barn har hundre språk,
(og dertil hundre hundre hundre)
men berøves nittini.
Skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen.
Man ber barn:
Å tenke uten hender, å handle uten hode,
å lytte men ikke snakke, å begripe uten gleden i
å henføres og overraskes annet enn til påske og jul. Man sier til dem:
At leken og arbeidet, det virkelige og det innbillede, vitenskapen og fantasien, himmelen og jorden, fornuften og drømmene er foreteelser
som ikke henger sammen.
Man sier til dem
at det ikke finnes hundre,
men barnet sier:
tvert imot, det er hundre som fins. 


Av Loris Malaguzzi, -ildsjelen bak arbeidet med Reggio Emilia 




BARNS MEDVIRKNING 

“Barna i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet” (Barnehagelovens § 3- Barns rett til medvirkning). 

Å la barna medvirke krever kunnskap, ydmykhet og nærvær fra de voksnes side, til det beste for enkeltbarnet og kollektivet. Dette gjøres gjennom samtaler med barna, diskutere og lytte til dem om hvordan vi løser problemer. Personalet støtter barna så de kan undre seg og stille spørsmål, gir dem tid til medvirkning og setter av tid til selv å reflektere etter en observasjon, dokumentasjon eller en samtale med barna. 

De minste barna i barnehagen har medbestemmelse gjennom sine foresatte som vet hva som er best for sitt barn. Barns medvirkning er avhengig av voksne som snakker med barna, lytter og som ser etter hva de kan. 




DANNING 

“Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling” (Rammeplanen). Danning er en kontinuerlig prosess som er tett sammenvevd med, og danner grunnlaget for omsorg, lek og læring. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor danning, omsorg, lek og læring står sentralt. I barnehagen er samhandlingsprosesser i lek og læring, samt det å ta hensyn til hverandres forutsetninger for barnas danning. Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene, samt reflektere over det en gjør i samspill med andre. Danning er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Personalet i barnehagen skal være gode rollemodeller, gir barna utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter, samt gir støtte til barna slik at de handler omsorgsfullt og gjør etiske begrunnede valg. “Dannelse er å føle glede når man er underveis.” (Arne Ness) 

AMARBEID BARNEHAGE – HJEM 

Barnehagen og familien utfyller hverandre i barnets dannelse og liv. Barnehagen vil ofte være barnets første møte med samfunnet, og vår hensikt er at dette skal bli et møte som gjør en forskjell. Foreldrene til barna i barnehagen skal være trygge på at deres barn blir sett og hørt. Det er viktig med uformell kontakt ved hente- og bringesituasjoner. Foreldresamtaler har vi høst og vår. Det er også mulig at foreldrene kan be om en samtale om det skulle være behov utover dette. Foreldremøter er det også to ganger pr. år. Her har foreldrene mulighet til å påvirke årsplanen og andre forhold som gjelder barnehagen som helhet. Barnehagen og foreldrene har et felles ansvar for barnas utvikling og trivsel. Det er også viktig at foreldrene gir barnehagen beskjeder som er vesentlig i forhold til barnet, eks; positive og negative hendelser hjemme som kan påvirke barnet i barnehagen. 




NÅR DU RESPEKTERER ET BARN 

...bøyer du deg når du snakker til det.
...ser du på barnet når det snakker til deg.
...bruker du ikke overdrevne trusler for å skremme.
...bruker du ikke straff som ikke står i forhold til handlingen.
...lyver du ikke for barnet.
...utleverer du ikke barnets betroelser til andre.
...snakker du ikke ufordelaktig til andre om barnet mens barnet hører på.
...feier du ikke vekk barnets følelser som “gale” eller “upassende”.
...ler du ikke av barnet, men med barnet.
...tar du ikke initiativ fra barnet ved å overta eller gripe inn i det det holder på med.
...ser du alvoret i barnets lek.
...lar du barnet fortelle deg hva det føler uten at du definerer på forhånd hva saken dreier seg om. ...lar du barnet avgjøre hva som er viktig for det.
...tar du selv avgjørelser der barnet trenger deg som voksen. 


SATSNINGSOMRÅDET 

OVERORDNA TEMA:
BARNET SOM SUBJEKT
Å møte barn som subjekt er ikke noe som trer i kraft etter hvert som de vokser og får språk. At barn blir 


møtt som et subjekt er en rettighet alle barn har som menneske fra de er født. Å møte den andre som subjekt inneholder blant annet å anerkjenne individets rettigheter i forhold til egen opplevelsesverden. I denne tenkningen knyttes individets verdighet til å få være autoritet i forhold til egne opplevelser. Å anerkjenne barn som subjekt betyr å møte den enkelte som individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser. 

”DET FYSISKE MILJØET SOM 3.PEDAGOG OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING” 

I fjor jobbet vi mye med det fysiske miljøet som den 3 pedagog, og det ønsker vi å fortsette med. Derfor har vi som satningsområdet valgt å fokusere på gjenbruk og hvordan dette påvirker det fysiske miljøet vårt. Vi håper at barnehageåret 2014/2015 vil være med på å skape mer miljøbevisste voksne, og i samarbeid med foreldrene veilede barn til å bli mer miljøbevisste. Vi håper at dette året vil bære preg av at vi i Trollhaugen barnehage formidler gode verdier i forhold til bærekraftig utvikling. 

Delmål: 

-  være med på å skape miljøbevisste barn og unge (og voksne).


-  barna skal få kjennskap til kildesortering av papir, plast, glass og metall.


-  ulike materialer kan sorteres og inngå i det pedagogiske arbeidet, samt det fysiske miljøet.


-  ivareta naturen ved å opparbeide relasjoner til skogen som gjør at de ønsker å ta vare på den.


-  begrense kjøp av leiker, men at ulike type naturmateriale skal stå frem og gjennomsyre barnehagens
rom til undring, læring, leik og refleksjon.
Vi ønsker å skape tydelige plasser for kildesortering der vi lærer barna å sortere papir, plast, glass og metall. Vi ønsker at barna skal være med på prosessen med å kaste papir i papirdunken, hvor man skal kaste glass, metall og plast. Barna fra hver garderobe går til miljøstasjonen og sorterer de forskjellige tingene. Om det er panteflasker tas disse med til butikken for pant.


. Vi ønsker at målene våre skal være med på å skape miljøbevisste barn og unge. Dette vil ha betydning for kulturen og samfunnet.
For å redusere papirforbruket ønsker vi at mest mulig informasjon kan gå elektronisk. Når gode vaner innøves i hverdagen,
er det med på å skape en holdningsendring. 


KOMPETANSEHEVING 

Fire pedagoger, samt styrer har gått videreutdanning innen Reggio Emilia filosofien. I år har vi to nye pedagoger som går samme utdanning. Videreutdanningen er et tilbud som pedagogene frivillig velger å gå. Utdanningen tar ikke sikte på å utdanne kun pedagogen, men hele organisasjonen. Hensikten med å tilby denne videreutdanningen er at vi ønsker å utvikle barnehagens pedagogrolle i dialog med Reggio Emilia, og at videreutdanningen berøre viktige team som vi ønsker å jobbe videre med inn i personalgruppen. 

Vi har personalmøter en gang i måneden der vi diskuterer fag, reflekterer over vår fremgang/utvikling og hvor veien går videre. På personalmøtene får pedagogene dele sin erfaring og kunnskap fra videreutdanningen som igjen setter i gang nye refleksjoner/prosesser hos alle våre ansatte. 

Hele personalgruppen har besøkt Reggio Emilia institutet i Stockholm, og i år får vi besøk av Per Bernemyr som skal jobbe med / støtte og veilede hele personalgruppen på to av planleggingsdagene våres. Ellers har vi opprettet et Reggio Emilia inspirert nettverk, der vi diskuterer og utveksler ulike erfaringer sammen med andre barnehager som også lar seg inspirere av denne filosofien. 

Hovedtemaet gjennom dette barnehageåret vil i nettverket være: Demokrati!vennskap, medbestemmelse. (å væren sammen). 

SOSIAL KOMPETANSE 

“Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskapning og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.” (Barnehagelovens § 2 Barnehagens innhold.) 

Barnehagen er en viktig kulturarena for barna, her får de tidlige erfaringer med jevnaldrende som har stor betydning for utviklingen av sosial kompetanse. Sosial kompetanse dreier seg om kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjonen vi trenger for å kunne samhandle positivt med andre mennesker. Hvordan vi behandler andre mennesker - med respekt uavhengig av rase, kjønn og posisjon. Sosial kompetanse utvikles ikke av seg selv, men krever at vi som personalet i barnehagen er aktive, tydelige, målrettet og jobber langsiktig med barnegruppen slik at alle barn opplever alle situasjoner de møter i hverdagen på en positiv måte. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Når vi jobber med sosial kompetanse er det spesielt fem områder vi prøver å styrke: 

-  Selvhevdelse: Handler om evnen til å hevde seg selv i samspill med andre, på en måte som oppfattes positivt av andre.


-  Empati: Handler om evnen til innlevelse i andre menneskers følelser, og evnen til å sette seg inn i andres situasjon.


-  Prososial atferd: Handler om positive sosiale holdninger, samt evnen og viljen til å utføre disse handlingene, som; å hjelpe, støtte, oppmuntre, dele osv.


-  Selvkontroll: Handler om evnen til å holde litt av seg selv tilbake i samspill med andre, styring av aggresjon.


-  Lek, glede og humor: Handler om å ha evnen til å komme seg over småting i hverdagen, produsere humor og kunne innta en lekende og humoristisk holdning til andre barn og omgivelsene.


Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. I barnehagen prøver vi å jobbe på følgende måter for å styrke barns sosiale kompetanse: 

-  Fremmer positiv selvfølelse hos barna, f.eks. ved å la de få hevde sine egne meninger, ønsker og behov, samt vise interesse for det de forteller.


-  Gir passelige utfordringer til barna, slik at de så ofte som mulig opplever mestring.


-  Bekrefter/roser barna, samt oppfordrer de til prososiale handlinger.


-  Refleksjon over egen atferd.


-  Bevisst og gjennomtenkt grensesetting.


-  Gi rom for leken. Å gi rom for rollelek er spesielt
viktig for utviklingen av sosial kompetanse. For at barn skal få opprettet vennskap seg i mellom er det også viktig å gi rom for den frie leken.


-  Stimulere til vennskap.


-  Har samlingsstunder/barnemøter både i små og
store grupper der barna får trene på å lytte til hverandre, synge, opptre, vise frem noe, fortelle, vente på tur osv.


-  Engasjement. Vi ønsker å være gode språkmodeller for barna, være tilgjengelige, lydhøre og gi tilbakemeldinger på barnas ytringer.


-  Gi barna opplevelser i fellesskap, slik at alle barn har en forutsetning for å være med på samtalen når opplevelsen skal bearbeides.


-  Personalet oppmuntrer barna til å verne om hverandre og respektere hverandre.


-  Personalet benytter det pedagogiske opplegget “Steg for steg” som et hjelpemiddel for lettere å kunne trene på sosiale ferdigheter. Det grunnleggende i dette arbeidet er å bygge videre på alt det positive barna gjør, i stedet for å fokusere på det negative (positiv forsterkning).





DE SYV FAGOMRÅDENE 

NÆRMILJØ & SAMFUNN 

“Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskaper og ferdigheter”. (Barnehageloven § 2, barnehagens innhold.) 

Målsettingen vår er at barna skal få møte verden utenfor familien sin med tillit og nysgjerrighet, samt vi skal legge vekt på at barna skal få medvirke i å styrke kunnskapen sin og tilknytning til: 

-  Lokalsamfunnet sitt og i naturen ved at personalet tar med barna rundt i nærmiljøet. Eks. til Borgundgavelen der vi blant annet går naturstien, ser på de gamle små husene som er bygd i tre, mater ender ved dammen, eller går innom dyreklubben som ligger ved Borgundgavelen. I Klokkersundfjøra får barna skape sitt eget lille akvarium av alt det spennende de finner i fjøra, samt vi kan finne på å tenne bål og lage noe godt som kan grilles over flammene. Turene går også ofte til lavvoen vår som står på Gåseidneset, der vi blant annet lager mat ved hjelp av stormkjøkken og/eller går videre opp til Høgnakken. 5 års gruppen vår har en årlig tur opp til Sukkertoppen på slutten av barnehageåret. Personalet tar også med barna på bussturer til byen vår som har masse å by på, eks. biblioteket (som har eventyrstund), akvariet, byparken eller vi teller oss oppover alle trappene til Fjellstua.


-  Gjennom innsamlingsaksjonen vår: I år går inntektene til barneavdelingen på sykehuset. Barna blir kjent med at det finnes barn i nærmiljøet vårt som ikke har det så bra. 

            

- Kunst og kultur ved at barnehagen er med i pilotprosjektet “Kultursekken”, der barna får ulike opplevelser gjennom teater, dans, musikk osv. Vi oppsøker ulike teaterforestillinger og festivaler i Ålesund. 

- Arbeidslivet ved at personalet snakker med barna om hva deres foreldre jobber med, og hvorfor foreldrene må jobbe. Noen ganger blir barna i barnehagen invitert til foreldrenes arbeidsplass. 

- Tradisjoner/levesett ved at barnehagen feirer jul. Vi skaffer oss også kunnskap om påsken og hvorfor vi feirer 17. mai i Norge. 

- Digitale verktøy/medier ved at personalet bruker mye bilder i forbindelse med dokumentasjon, snakker med barna om opplevelser ut i fra bilder/tv, barna får selv prøve å ta bilder, samt internett blir brukt for å tilegne seg informasjon/kunnskap om ulike ting. Barnehagen har også kjøpt inn Ipad/overhead og projektorer som vi bruker sammen med barna. 

I tillegg til alt dette ønsker vi også å legge vekt på viktigheten av å ivareta miljøet våres, blant annet ved kildesortering, Ruskenaksjonen, samt rydder etter oss når vi er på tur osv. 




ANTALL, ROM & FORM 

Barnehagen skal gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter hjelpe barna med utvikling av deres matematiske kompetanse. Personalet oppmuntrer og legger til rette for barnas egen utforsking, eks; “Hva er tungt? Hva er lett? Hva flyter? Hva flyter ikke?” Personalet i barnehagen prøver å være bevisste på egen begrepsbruk, eks. i forhold til påkledning; “Det var den første skoen, da tar vi på den andre skoen”, “Er denne genseren for liten eller stor?” 

Ved måltidene snakker vi om/finner ut av hvor mange liter melk det er i melkekartongen, barna får selv vurdere hvor mye melk som skal opp i koppen, samt helle melk opp i koppen selv ol. Barna får spille ulike spill; kims lek (Hva er borte?), brettspill, lotto (Finn to like.), samt andre matematiske spill. Vi undrer oss over likheter, ulikheter, former og tall, personalet presenterer konkreter som bygger opp under begrepsforståelsen. 

I garderobesamlingene/barnemøtene kan barna telle hverandre, finne ut hvor mange barn som er borte fra garderoben osv. Barna får av og til være med å snekre. Da må de ofte vurdere ”Trenger jeg liten eller stor planke?” eller ”Trenger jeg liten eller stor spiker?”. 

KROPP, BEVEGELSE & HELSE 

I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. 

Barnehagen har et stort og variert uteområde, samt et stort aktivitetsrom med puter og ulike høyder som barna kan klatre på. Dette bidrar i stor grad til varierte fysiske aktiviteter inne og ute på barnehagens område. I tillegg går barna på turer til skogen, fjellet og til sjøen. Her er ulendt terreng, slik at barna får styrket balansen sin. Ved å snekre, sage, hamre osv., får også barna vær fysisk aktive. Barnehagen følger myndighetenes anbefalinger om sunne og varierte måltider. Vi serverer frukt i barnehagen hver dag. 

KUNST, KULTUR & KREATIVITET 

Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve kunst, kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Fagområdet omhandler; billedkunst, kunsthåndverk, musikk, språk, litteratur, dans, drama, arkitektur, film og design. I barnehagen har vi et eget verksted som daglig er i bruk. Det er godt utstyrt til å gi barna mange sanselige erfaringer med ulike materiell, samtidig som de får utfolde seg kreativt og får trent på ulike teknikker og former. (Les mer under “Nærmiljø og samfunn”.)

KOMMUNIKASJON, SPRÅK &TEKST 

Variert og rik språkstimulering tidlig i barnas liv vil være avgjørende for deres språklige utvikling. Erfaringer som er viktige er: samtale om opplevelser, tanker og følelser. Erfaringer med tekstspråket som omfatter: skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim, regler og sanger. 

Som en god hjelp for at alle barn skal forstå hva innholdet er, samt hjelpe dem med begrepsutviklingen bruker personalet konkreter. Vi øver på turtaking, hver sin gang å snakke og lytte.
5 års gruppen vår bruker bokstaver, både skriftlig og muntlig. 


De voksne på barnehagen prøver å være språkmodeller ved å lytte til barnet, gjennom samtaler med barnet, stille spørsmål som ikke krever bare et ja og nei svar, repeterer ordrett det barnet prøver å formidle på en “korrekt” måte uten å gjenta barnets talefeil. Vi har også i perioder språkgruppe for de barna som trenger litt ekstra trening, men også for de andre barna. Barnehagen har i tillegg et språkrom der målsettingen er å fremme språkutviklingen. Personalet benytter seg av “Snakkepakken” som er et godt hjelpemiddel når det gjelder språktrening. 

ETIKK, RELIGION & FILOSOFI 

Barnehagen skal reflektere og respektere mangfoldet i barnehagen. Vi skal ta med oss verdier og tradisjoner som er i den kristne kultur-arven. Fagområdet etikk, religion og filosofi er med å prege våre holdninger til hvordan vi omfatter verden og mennesker. 

Personalet i barnehagen møter barnas spørsmål ang. religion med undring og respekt. Når barnehagen feirer jul er vi i Borgundkirken og dramatiserer juleevangeliet. Når påsken melder seg får barna lære om hvorfor vi feirer påske, og vi markerer 17. mai i barnehagen. 

Personalet gir også barna et innblikk i hvem samene er ved å vise bilder av samene, deres nasjonaldrakt, tegne flagget deres, samt markere samenes nasjonaldag. Ellers snakker vi om de ulike kulturene som ellers er representert i barnehagen, eks. barn/voksne med en annen minoritetsbakgrunn. 

NATUR, MILJØ & TEKNIKK 

Det er et mål å utvikle barnas kjærlighet til naturen. Gi dem en forståelse av samspillet i naturen, og mellom mennesker og naturen. 

Personalet i barnehagen skal i samarbeid med barna lære om viktigheten av resirkulering/gjenbruk, der blant annet barna kan skape kunstverk ved hjelp av ulike teknikker, av tomme pappesker, tomme flasker, glass, pappen av en tom tørkerull eller toalettrull osv. 

Personalet skal stimulere barna til å tenke over hva kan vi lage av det vi finner ute i naturen. En vev? En uro? En båt med motor? Videre skal vi gi dem en forståelse av skiftningene i naturen, som de ulike årstidene og været som stadig forandrer seg. I den forbindelse gir vi barna en mulighet til å forske på; Hva skjer med vann som fryser til is?, Hva skjer med de bladene som faller fra treet?, Hvor blir fuglene av om vinteren? osv. 

LEK 

Leken er en viktig læringsarena for barn. Den er frivillig og lystbetont, samt stimulerer fantasien. Leken kan også være problemløsende og hjelpe barnet til å mestre, samt bearbeide inntrykk fra omverden. Gjennom lek kan barnet få styrket sin identitet og selvfølelse, og gjennom leken oppstår også vennskap. Derfor ønsker vi som jobber i barnehagen å legge til rette for leken. En oppgave som er viktig for de voksne er å gi inntrykk som kan inspirere til lek, samt gi ro og rom for utvikling av leken. Det er viktig at de voksne er observante og hjelper de barna som ikke selv kommer inn i leken. 

PÅ- OG AVKLEDNING 

Vi ønsker at barna etter hvert skal klare å kle på seg selv, samt finne frem klær som de trenger i forhold til vær og vind. Det bidrar til økt selvfølelse at barna får oppleve mestring gjennom på- og avkledning. 

LÆRING 

Vi ønsker å legge til rette slik at barna lærer gjennom å bruke sine sanser, gi dem erfaringer og opplevelser. Samspillet mellom barn og voksne gir gode vilkår for læring. Personalet i barnehagen viser interesse, omsorg og anerkjennelse for å stimulere til et miljø som gir gode vilkår for undring og læring. 

”Læring skjer gjennom dialogen. Målet er ikke enighet, - men å få frem ulike stemmer. Det er i motsetningsfylte spenningsfelt vi kan oppnå ny og dypere innsikt. Målet er økt erkjennelse”. Bakhtin 










RYDDING 

Alle må hjelpe til å rydde. Både inne og ute, samt store og små. Ved at de voksne hjelper til med rydding, lærer barna hvordan det skal gjøres. Barna lærer også å ta vare på verdiene ved å rydde lekene fint på plass etter bruk. Gjennom rydding får barna også oppleve gleden av å hjelpe hverandre. 

BURSDAGER 

Barna får være med å lage krone, vi henger ut flagg, barnet får sitte på bursdagsstol. Vi har bursdagssamling der bursdagsbarnet er i fokus og synger bursdagssanger. Denne dagen gir vi ekstra oppmerksomhet til bursdagsbarnet på ulike og varierte hyggelige måter. 

Vi har valgt å fokusere på ekstra oppmerksomhet til bursdagsbarnet fremfor mat og søtsaker. Foreldrene skal ikke ta med seg noe. Vi har valgt å ha et bevisst forhold til kosthold i barnehagen, og dette gjør også at barn med matintoleranse blir tatt på alvor og slipper unødvendig forskjellsbehandling. Bursdagsfeiring blir feiret sammen med den garderoben barnet ditt tilhører. 

BARNEMØTER 

MÅLTID 

Vi har brødmat fire dager i uken, og ett varmt måltid. Måltidet er tilrettelagt for at barna skal kunne mestre mest mulig selv under måltidet. Vi setter frem fat, kopper, små mugger, bestikk, brød, pålegg, melk og varm mat slik at barna selv kan forsyne seg. Barna rydder selv bort kopp og fat etter måltidet. Barna skal også lære seg god bordskikk gjennom måltidene. Det er positivt for oss alle å skape ro rundt måltidene, slik at vi kan fremme gode samtaler med barna. De voksne skal legge vekt på å få med alle barna i samtalen, også de som er mer forsiktige. Barnehagen serverer frukt og knekkebrød hver dag på ettermiddagen. Noen ganger varierer vi med smoothie. Siden barnehagen fokuserer på sunne måltid, er det også ønskelig at dere foreldre tenker over hva dere sender med barna i matpakken til frokost. 

Storbarna har barnemøter. Hensikten med barnemøter er at barna skal få være delaktige og føle at de blir tatt på alvor. Gjennom barnemøtene vil barna også få trening i kommunikasjon, lære å ta ordet i en større gruppe, vente på tur, komme med forslag til regler, endringer og aktiviteter. Gjennom barnemøtene gir de voksne barna nødvendig informasjon om dagens forløp, samt litt generell informasjon, som for eksempel hvem som er på jobb, samtale med barna om spesielle emner som vi jobber med osv. 

Småbarna har samlinger i grupper i løpet av dagen. De synger, har rim og regler og ulike leker. På denne måten får barna oppleve et sosialt fellesskap med de andre barna på avdelingen. Vi ønsker at selvfølelsen til barna styrkes ved at de blir sett og hørt gjennom samlingen, samt de får utviklet sin språkkompetanse ved at det gis rom for litt prating og sang. 




SPRÅKLIG KOMPETANSE 

Morsmålet er personlig og identitetsdannende. Personalet ønsker å legge til rette for at alle barn skal få positive og varierte erfaringer gjennom språklige aktiviteter, da med tanke på kommunikasjon, høytlesing, sang og regler. Barna skal få oppleve å bli forstått i samhandling med andre barn og voksne, samt få delta i tekstskaping som er en skoleforberedende aktivitet. 

OMSORG 

Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Personalet er et forbilde for barna – viser de voksne omsorg, viser barn omsorg.
Personalet skal handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Praktisk hjelp, trøst, oppmuntring og beskyttelse fra de voksnes side forteller det enkelte barn at de voksne ser det og er oppmerksomt til stede. 


BARNEHAGEN SOM EN KULTURARENA 

Barnehagen skal gi barna kjennskap til både nasjonal og lokale kulturverdier. Barna skal også få innblikk i andre kulturer og væremåter. Få holdninger som gir respekt for andres levemåter og utseende. (Les mer under fagområdene; Kunst, kultur og kreativitet og Etikk, Religion og filosofi.) 




FØRSKOLEGRUPPE 

Siste år før skolestart har barna førskoleaktiviteter:
* Få felles gode opplevelser.
* Glede seg over nye naturopplevelser, tid til undring og utvikling.
* Førskoleaktiviteter.
* Lære om trafikk, og hvordan man ferdes i trafikken.
* De 7 fagområdene i ”Rammeplanen for barnehager” står sentralt i arbeidet med førskolebarna. 


OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE 

Barnehagen skal i følge Rammeplanen legge til rette for barnas overgang fra barnehagen til 1. klasse, og eventuell skolefritidsordning. Det skal opprettes kontakt mellom barnehage og skole i forståelse med barnas foresatte. Foreldrene får utdelt kommunens brosjyre om overgangen barnehage/skole. Dersom foreldrene ønsker at barnehagen skal informere skolen om forhold som gjelder deres barn, skal foreldrene gi skriftlig samtykke om dette. 




MÅL FØR SKOLESTART 

Vi ønsker større krav om selvstendighet. Dette gjelder for eksempel: påkledning, tørke seg selv etter et toalettbesøk, øve på konsentrasjon rundt samtaler og oppgaveløsninger, kunne finne frem leker og tegnesaker, samt ta ansvar for å rydde etter endt lek/aktivitet etc. 




SAMARBEIDSUTVALGET (SU) SAMARBEIDSUTVALGETS SAMMENSETNING: 

1. Foreldrerådet, de ansatte og eieren velger to representanter til barnehagens samarbeidsutvalg fra hver avdeling.


2. Styrer har møte-, tale- og forslagsrett i samarbeidsutvalget. Styrer har ikke stemmerett med mindre vedkommende er valgt som medlem.


3. Representanter for foreldrene og de ansatte velges for ett år om gangen, men det er en fordel om de gjenvelges for i hvert fall et par perioder for å sikre en viss kontinuitet.


SAMARBEIDSUTVALGETS OPPGAVER: 

Samarbeidsutvalget skal være et samarbeidsorgan for foreldre, personalet og eier. Samarbeidsutvalget skal blant annet: 

Se til at barnehagen blir drevet innenfor rammen av barnehageloven og barnehagens vedtekter. Behandle årsplan for barnehagens virksomhet. Uttale seg om endring av vedtekter. 

Samarbeidsutvalget skal forelegge saker som er av viktighet for barnehagens virksomhet. Samarbeidsutvalget har rett til å uttale seg i slike saker før avgjørelser blir tatt. Samarbeidsutvalget skal be foreldrerådets syn i saker som må anses særlig viktig for foreldrene. 




Samarbeidsutvalgets beslutningsmyndighet er begrenset til å gjelde indre forhold i barnehagen. I andre saker skal samarbeidsutvalget fremme forslag eller uttale seg før beslutning tas av barnehagens eier. 

Barnehagens eier har de rettigheter og plikter som følger av eierforholdet, og som ikke i lov, forskrifter eller ved avtale er tillagt et annet organ. Dette gjelder både for offentlige og private barnehager. Eieren er ansvarlig for barnehagens økonomi og bemanning. Eieren står for utadrettede oppgaver om ansettelser, opptak av barn, fastsetting av barnehagens budsjett osv. 

Samarbeidsutvalget har et særlig ansvar for barnehagens indre forhold. Det er ikke alltid like lett å skille mellom indre og andre forhold i barnehagens virksomhet. Indre forhold knytter seg først og fremst til barnas og de voksnens daglige liv i barnehagen; eks. planer for virksomheten, bruk av lokaler og uteområder, tilstelninger som “Bli kjent fest” og “Sommerfest”, utflukter, dugnader, ansvar for barnehagens fane i 17. mai toget osv. Barnehagens budsjettrammer, ansettelser, personalets øvrige tjenesteforhold osv. regnes ikke som indre forhold. 

Blant de saker som gjelder de indre forhold i barnehagen, vil virksomhetens innhold og aktiviteter være samarbeidsutvalgets mest sentrale oppgave. Forskriftene forutsetter at barnehagen har en årsplan for virksomheten. Styreren har ansvaret for å utarbeide et forslag til årsplan i samråd med det øvrige personalet. Forslaget forelegges foreldrene, enten i foreldremøte eller på en annen måte. Forslaget behandles deretter i barnehagens samarbeidsutvalg. 

BARNEHAGENS FAGLIGE SAMARBEIDSPARTNERE 

-  PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT)
Alle kommuner er pålagt å ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. Denne tjenesten skal hjelpe barn i barnehagen og deres foresatte når du har behov for særskilt hjelp og støtte. Hjelpen kan omfatte foreldreveiledning, trenings- og stimuleringstiltak, og veiledning av barnehagepersonalet.
NB! Personalet kan ikke ta opp problemer med enkelte navngitte barn med PP-tjenesten uten samtykke fra foreldrene.


-  HELSESTASJON
Barnehagen kontakter helsestasjonen ved behov. Dette gjelder når det samarbeides om barn med spesielle behov, samarbeid ved epidemier og i forhold til helse og hygiene i barnehagen.


-  FYSIOTERAPEUT


-  SPESIALPEDAGOGER


-  AUDIOPEDAGOGISK AVDELING


-  BARNEVERNET
Dersom barnehagen er bekymret for barns omsorgssituasjon har vi etter loven plikt til å melde i fra til barnevernet. Barnevernet gir hjelp til barn og unge i alderen 0-18år. Barnevernet sitt utgangspunkt er at barnet skal vokse opp i sitt eget hjem. Barnevernet skal først vurdere om det er mulig å hjelpe familien til å fungere bedre ved tiltak som f.eks: 


-  Råd og veiledning. 

-  Økonomisk støtte til fritidsaktiviteter og barnehageplass/skolefritidsordning. 

-  Foreldreveiledning som for eksempel PMTO eller hjelpetiltaket VIT. 

-  Plassering utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke. 

-  Miljøarbeider i hjemmet. 

-  Støttekontakt / fritidskontakt. 

-  Besøkshjem. 

-  Familieråd. 

-  Plassering utenfor hjemmet.





FOREBYGGENDE HELSEARBEID 

Smittsomme sykdommer forekommer ofte hos barn. Små barn er ikke i stand til å unngå at andre blir smittet når de er syke. Vi ønsker at færrest mulig av barna skal bli smittet når det oppstår sykdom. 

Derfor legger vi vekt på:
* God håndhygiene blant barn og personalet.
* Regelmessig rengjøring av leker, inventar og utstyr.
* Retningslinjer for de vanligste sykdommene hos barn. 


OMGANGSSYKE: 

* Omgangssyke er veldig smittsomt. Vi legger derfor stor vekt på å begrense omfanget.
* Når barnet har oppkast og/eller diarè, skal barnet holdes hjemme i 48 timer etter siste oppkast/diarè. 


FEBER: 

* Forhør deg i barnehagen om flere barn har feber. Det er ikke sikkert at feber skyldes en smittsom sykdom. * Vær nøye med håndhygiene. Hender er den største smittekilden.
* Barnet bør ha en feberfri dag hjemme før det sendes i barnehagen.
* Er barnet feberfri men slapp, bør det holdes hjemme. 


ØYEBETENNELSE: 

Symptomer: Gul materie, svie, kløe og rødhet. Det finnes to typer:
* En som skyldes bakterier.
* En som skyldes virus. 


Det er legen som kan avgjøre hvilke av disse to typene ditt barn evt. har. Ved påbegynt behandling kan barnet komme i barnehagen. Barnehagen følger folkehelseinstituttet sine anbefalinger. 

Folkehelseinstituttet sine nettside http://www.fhi.no 




ÅRSKALENDER 2014/15 

BLI KJENT FEST:
Holdes ved nytt barnehageår i barnehagen. Foreldrene og SU organiserer dette. 


LOKAL AKSJON:
Inntektene fra aksjonen vil gå til barneavdelingen på sykehuset 


GJENFORENING:
Vi bruker å invitere de som var 5-åringer året før til å besøke barnehagen i høstferien. 


ADVENT:
Vi tenner lys, leser julefortellinger, trekker kalender og synger julesanger. De eldste barna våres er med og spiller juleevangeliet i Borgund kirke. 


LUCIA:
Alle baker lussekatter og snakker om Lucia. 5åringene får gå i Lucia tog og besøker Småbarnsfløyen. 


NISSEFEST:
Vi kler oss ut som nisser og spiser grøt. Kanskje kommer nissen på besøk? 


KARNEVAL:
Vi kler oss ut, har Pinata og danser til musikk. 


PÅSKEKOS:
Barna koser seg med en god påskelunsj og vi synger påskesanger. 


17. MAI:
Vi feirer nasjonaldagen siste barnehagedag før 17. mai. Går i tog, har leker, spiser pølser og is. 


SOMMERFEST: Sommeravslutning for alle i barnehagen. Festen holdes enten i barnehagen, i fjøra e.l. Foreldrene og SU organiserer dette. 

 

Åpningstider

Barnehagen er åpen fra
kl 07:00 til kl 17:00
mandag - fredag
hele året* 

Kalender

<<  April 2018  >>
 M  T  O  T  F  L  S 
        1
  2  3  4  5  6  7  8
  9101112131415
16171819202122
23242526272829
30      

Kommende begivenheter

No current events.

Skrikeboksa

Siste beskjed: 2 r, 8 mneder siden
  • lena : Ebarnehage er nå oppe og går og det er der informasjon vil bli lagt. Ikke fått informasjon om innlogging til ebarnehage? kontakt oss.
  • ingunn : 4/1: Godt nytt år alle sammen!
  • ingunn : 30/11 info på blå!
  • ingunn : VIKTIG!!!! på BLÅ!
  • linda : Info på oransje oppslagstavle
  • ingunn : info på blå 23.11
  • vivian : 19/11: info på oppslagstavla på rød
  • ingunn : Info på blå igjen!!
  • ingunn : info på blå!
  • linda : Månedsskriv oransje er lagt ut

Bare registrerte brukere kan skrive